Lu You
| Lu You | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. nov. 1125 Kaifeng (Song-dynastiet) | ||
| Død | 2. feb. 1210 (84 år) Shaoxing | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, historiker | ||
| Ektefelle | Tang Wan Wang Shi[1] | ||
| Far | Lu Zai[1] | ||
| Barn | Lu Ziyu[1] | ||
| Nasjonalitet | Southern Song dynasty | ||
Lu You (kinesisk: 陸游, pinyin: Lù Yóu; Wade–Giles: Lu Yu; EFEO: Lou Yeou, også kjent som Lu Fangweng eller Lu Wuguan; født 13. november 1125 i Shaoxing som nå er i provinsen Zhejiang i Kina, død 26. januar 1210 samme sted) var en kinesisk patriotisk forfatter og dikter under Song-dynastiet. Hans forfatterskap er kjent for den patriotiske inspirasjon den gav kinesere etter at norddelen av riket var falt for barbareres invasjoner, og for den familietragedie han selv opplevde.
Han blir regnet som en av de viktigste og mest produktive diktere i det sørlige Song-dynasti (1127–1279) med et forfatterskap på nesten 10 000 dikt (eller rundt 11.000[2]) og flere prosastykker. Som dikter vant Lu Yuo ry for sin enkle og direkte stil med sans for detaljer. Med et slikt uttrykk adskiller diktene seg fra den da dominerende litterære skoleretning, som stod for en poesi som var opphøyet og alluderende.
Lu Yuo ble født til omtrent samme tid som jursjenernes invasjon av det nordlige Song, og for ettertiden er det blitt de patriotiske diktene han er mest aktet og æret for. Den sterke nasjonalfølelsen og revansjismen han stod for førte samtidig til at han ikke klarte å gjøre karriere i det kinesiske embetsverket. Etter å ha blitt avsatt flere ganger trakk han seg til slutt skuffet og desillusjonert tilbake til sine hjemlige trakter.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, tidlige år
[rediger | rediger kilde]Lu Yuo ble født inn i en embedsmannsslekt med lange røtter i Shaoxing. Faren tok seg selv av oppdragelse og utdannelse, og gutten utmerket seg tidlig: Bare 12 år gammel ble han lønnet med teng shi leng-graden for sine evner innen poesi og prosa, en grad som ble sett på som en stor ære for en fremtidig embetsmann.
I 1127 hadde jursjenerne inntatt Song-hovedstaden Kaifeng og tuftet Jin-dynastiet. Keiserhoffet ble derfor nødsaget til å flykte sørover, der de etterhvert gjorde Lin'an (dagens Hangzhou) til hovedstad.[4] Den patriotiske faren «...hamret like fra barnsben av inn i ham en fanatisk protestholdning til alle de krefter i samtiden, som heller enn stadig ufred foretrakk status quo i den vanskelige situasjon landet befandt seg i efter nederlaget i nord», og denne sterke patriotismen kom til å sette sine spor i både han embetskarriere og diktergjerning.[5]
Første ekteskap og karriere
[rediger | rediger kilde]Lu Yuo vokst opp sammen med sin kusine Tang Wan (唐琬). Begge var de interesserte i poesi, og i voksen alder vart de gift med hverandre. Men Lu Yuos mot tvang ham til å skille seg fra Tang Wan, fordi hun mente at kona ikke var lydig nok mot sønnen, og fordi hun frykte at den lidenskap ektefellene hadde for poesi ville føre til at Lu Yuo vanskjøttet sine forberedelser til sin embedseksamen.
Mange år senere, da Lu Yuo var blitt 30 år gammel, kom han over Tang Wan i en hage som tilhørde en venn av familien. Tang Wan skal etter sigende ha sett ham på avstand, og som di var på vei bort fra stedet sendte den nye ektemannen hennen vin og frukt til Lu Yuo. Han drakk vinen raskt, og i sorgtung stemning skrev han et dikt på veggen rundt hagen som fremdeles er viden kjent i Kina. Senere skal Tang Wan ha sett diktet og skrevet sitt eget dikt om deres tapte kjærlighet.[6] En tradisjonell yue-opera ble skrevet om Lu You og Tang Wan,[7] og deres kjærlighetshistorie er meget berømt i Kina.
Lu Yuo tok den keiserlege embetseksamen i Lin'an (Hangzhou), men den meget autokratiske statsministeren Qin Hui syntes ikke meget om Lu Yuo og forhindret at han fikk noe embete i staten.[8] Først i 1160, etter statsministerens død, kalte keiser Xiaozong ham til tjeneste ved å utnevne ham til visekommissær i appellretten og til arkivar for geheimerådet.
Det radikale politiske syn Lu Yuo målbar om invasjonen i nord fortsatte like fullt å skape problem for ham. Seks år senere ble han avsatt og først hentet inn i varmen igjen i 1170.
De neste tyve årene hadde han en rekke mindre stillinger ute i provinsene, men ble ikke værende lenge i noen av dem. Han skal ha blitt møtt med falske klagemål om drukkenskap og dårlig arbeidsmoral, og ble avskjediget hele fire ganger.[5]
Senere år
[rediger | rediger kilde]I midten av sekstiårene trakk en mislykket Lu Yuo seg tilbake til hjemstedet, skuffet over statens politikk overfor inntrengerene i nord og manglende fremgang i embetskarrieren. Resten av livet levde han i fattigdom, og til tider hadde han det så smått at det bare var noen boller med ris han fikk fra en gavmild prest i grannelaget som holdt liv i ham. Samtidig skulle disse armodsår i alderdommen bli de mest produktive Lu Yuo hadde som dikter. Det rolige livet gav ham mulighet til å observere scener fra dagliglivet og feste disse i dikts form.[9] Ifølge Arne Dørumsgaard pleide han å rusle omkring i distriktet mens han deklamerte dikt, plukket blomster i veikanten og besøkte en lokal kro. Hans sterke patriotisme bleknet aldri, og da han var 81 år gammel prøvde han enden til å verve seg som soldat i krigen mot Jin-dynastiet som var i gang på den tid.[5]
Død
[rediger | rediger kilde]Lu Yuo døde i sitt 85. leveår i 1210, omgitt av slekt og venner mens landsbyfolket vaket over stedets store sønn. Han skal visstnok ha våknet opp en dag og kjent seg dårlig, men kunne ikke tenke seg å dø uten en siste tår på kroen.[5] Lu Yuo fikk også tid til å skrive noen siste dikt før han døde, og i det aller siste diktet før han utåndet, kommer den ubendelige kjærlighet han nøret for fedrelandet tydelig til uttrykk. De tre avsluttende linjene går slik:
- «Når keiserens hær vinner landet i nord tilbake:
- glem ikke da i ofringens stund ved fedrenes alter
- å la din bekymrede far få vite at Kina atter er ett».[10]
- «Når keiserens hær vinner landet i nord tilbake:
Diktning
[rediger | rediger kilde]
Overlevering
[rediger | rediger kilde]Få av de dikt Lu Yuo skrev i ungdomsårene har overlevd til i dag: Lu Yuo lot dem brenne fordi han var skuffet over det han mente var statens feighet etter nederlaget i nord. Alle dikt han skrev fra han var 32 år gammel er derimot samlet i 85 bind under tittelen De poetiske skrifter fra Chien-nan, som forelå allerede 13 år etter hans død. Samlingen inneholder om lag 10 000 dikt, de fleste skrevne i shi-stilen, den vanligste verseformen i klassisk kinesisk litteratur.
- Lu You :Verdens lykkeligste menn
- Vi vet ikke engang navnet på guvernøren –
hva angår palassets mektige slike som oss: - en konfutsianer, lærd og forarmet, som trygler om medynk;
fabler om noe å spise, lenet mot herskerens port –
hule tenner, grå i håret og mager:
maven full av visdommens evige ord. - Tynnere skjebne enn silkepapir har forsynet bragt mig.
Nu vet jeg at lykken smiler
bare til handelsmenn. (Lu Yuo. Til norsk ved Arne Dørumsgaard. [11] - de tre siste strofene av diktet.)
Lu Yuo hadde for vane å alltid datere sine dikt, og derfor ordnet han sønner diktene kronologisk, slik at man kan følge dikteren og samtiden han levde i uke for uke, og i senere år også dag for dag. Hans prosatekster er samlet i nesten like mange bind, og vitner ifølge Dørumsgaard om «en litterær utfoldelse uten sidestykke i kinesisk åndsliv inntil da».[12]
Form
[rediger | rediger kilde]Lu Yuo står ikke fram som noen stor fornyer av shi-poesien teknisk sett, men han mestret sideformene og hele prosodien i sjangeren til fulle. Han skrev mange dikt i den gamle ci-stilen, en stil som ser bort fra de tonale sidene i språket og syntaktisk parallellisme mellom antitetiske kupletter (duìlián, 對聯).[13]
Han var også glad i den forkortede lüshi-formen, som er et vers på åtte linjer som nettopp benytter parallellismer såvel som paralleller mellom enkeltord. På samme vis benyttet han gjerne kortverset jueju, som er på fire linjer og har et utall av restriksjoner. Dørumsgaard skriver at hans poetiske dugelighet var så velutviklet at selv diktformer med strenge formelle krav ender opp med et uttrykk som virker naturlig og spontant.[12]
Perioder og motiver
[rediger | rediger kilde]I det store og hele kan forfatterskapet deles inn i tre perioder. Den første perioden fra ungdomsårene er som nevnt dårlig dokumentert. Denne var sterkt påvirket av Chiang-si-skolen, og la først og fremst vekt på et smidig og elegant uttrykk uten noen dypere mening knyttet til diktet. I den midtre perioden skrev Lu Yuo dikt med et langt mer robust og kraftig uttrykk. Den tredje fasen med poesi fra alderdommen er regnet som den viktigste poesien han skrev, og har en meir personlig, avklart og rolig tone.[12][8]
Også i motivkretsen kan man benytte en tredeling av forfatterskapet. Hans sentimentale side fanr sitt uttrykk i kjærlighetsdiktene, den heroiske i hans patriotiske poesi, og den lyriske i alt det han skrev om dagleglivet og naturen. Likevel er det kjærligheten til fedrelandet som ifølge Dørumsgaard blir det sentrale grunndraget i poesien Lu Yuo etterlot seg.[14]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]
I kinesisk litteraturhistorie blir Lu Yuo regnet som en av de fire store diktere i det sydlige Song.[15] Tai Fu-ku, En yngre dikterkollega, stod for en av de første vurderinger av hans diktervirksomhet og gav ham følgende vurdering:
- Han skaper det enkle og jævne om til sublime strofer –
- får undere ud af de alleralmindeligste ord[16]
Den glødende nadjonalfølelse i de dikt Lu Yuo skrev, fikk stor betydning gjennom de følgende hundreårene, da kineserne led ydmykende nederlag overfor både mongolske og mandsjuriske invasjonshærer. Disse hendelser medvirkedet til å sikre hans senere berømmelse som patriotisk poet i Kina, selv om «de svikefulle barbarer»" Lu Yuo ville fordrive selv kom til å være blant dem som verdsatte hans poesi.[17] En av Qing-keiserne hyllet ham således flere hundre år senere med disse ord:
- Lu Yu's dypeste følelser gjaldt land og keiser; dette fant uttrykk i hans diktning. Hans interesser favnet vidt. Han skrev om alt – stort som smått: fiskerens båt, stien ved tømmerhuggerens hytte, en bolle med te, duften fra røkelseskar, vakkert som regnfullt vær; fjell, grener og gresstrå: av alt ble han inspirert. Tu Fu gjorde akkurat det samme. Ti tusen dikt er tillagt Lu Yu. Som dype daler og høye fjell rommer de nesten utallige ting. Å skille det gode fra det som er dårlig, kan vi ikke. Hva bør vi gjøre? Studere det gode og legge det svake til side. Hans beste dikt kan måles med dem av Tu Fu, Li Po, Han Yu, Po Chü-i og Su Shih.[15]
I det moderne Kina har Lu Yuo vært en meget lest dikter, først og fremst grunnet den patriotiske poesi. Kineserne regner ham også som den første dikter siden det 3. århundre som omtaler krigervervet i positive vendinger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rexroth, 126
- ^ «Lu Yuo». Encyclopædia Britannica. 2019. Besøkt 6. juni 2019.
- ^ For en skildring av det nordlige Song-dynastis sammenbrudd, se Lidin, Olof G. (1983). Østens storriker. [Oslo]: Cappelen. s. 212-218. ISBN 8202049601.
- ^ a b c d Dørumsgaard, A. (1980), s. 134.
- ^ Bennett Peterson, B., red. (2016). «Tang Wan». Notable Women of China: Shang Dynasty to the Early Twentieth Century. London: Routledge.
- ^ Article on the opera Arkivert 23. februar 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-02-23 hos Wayback Machine
- ^ a b Perkins, D., red. (2013). «Lu Yuo». Encyclopedia of China: History and Culture. London: Routledge. s. 298.
- ^ Dørumsgaard, A. (1980), s. 139.
- ^ Dørumsgaard, A. (1980), s. 137.
- ^ Dørumsgaard, A. (1980), s. 251
- ^ a b c Dørumsgaard. A. (1980), s. 135.
- ^ Mair, V.H., red. (2010). The Columbia History of Chinese Literature. New York: Columbia University Press. s. 276.
- ^ Dørumsgaard, A. (1980), s. 136.
- ^ a b Dørumsgaard, A. (1980), s. 142
- ^ Dørumsgaard, A. (1980), s. 141.
- ^ Keay, J.: China: A History, Basic Books, New York, 2009, s. 327-328, ISBN 978-0-465-01580-1
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Dørumsgaard, A. (1980). Innledning. I Viften av perlemor: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Oslo: Dreyer.
- Loïc Aloisio: « Trois poèmes de Lu You sur le végétarisme » i Impressions d'Extrême-Orient, numéro 5, 2015 http://ideo.revues.org/368
- Vincent Durand-Dastès et Valérie Lavoix (red.): Une robe de papier pour Xue Tao. Choix de textes inédits de littérature chinoise, espaces&signes, 2015
- Rexroth, Kenneth (1970): Love and the Turning Year: One Hundred More Poems from the Chinese. New York: New Directions.
- Burton Watson (red.) (1984): The Columbia Book of Chinese Poetry, Columbia University Press. ISBN 0-231-05683-4.
- Burton Watson (oversetter) (1994): The old man who does as he pleases, Columbia University Press. ISBN 0-231-10155-4.
- Philip Watson (oversetter) (2007): Grand Canal, Great River: The Travel Diary of a Twelfth-century Chinese Poet, Frances Lincoln Publishers. ISBN 978-0-7112-2719-4.